Vil du ha ein viktig og meiningsfull jobb, der ingen dagar er like og du kan gjere ein forskjell for barn og unge? Fullført lektorutdanning gir deg ein trygg jobb med god startløn, og moglegheit for å få jobb i heile landet.
Du skal opparbeide kunnskap og ferdigheiter som gjer deg i stand til å skape trygge og inkluderande læringsmiljø. Vidare skal du få kompetanse til å leie læreprosessar tilpassa elevar på ulike trinn og med ulike føresetnader og legge eit grunnlag for vidare profesjonell utvikling av eigen praksis.
Som grunnskulelærarstudent får du:
Tilbod om utveksling tredje studieår
Tilbod om praksis i utlandet
Kort veg mellom campus og praksisskule
Ta over heile praksisskulen siste praksisår
God digital kompetanse, og tilgang til Læringsverkstaden
Kva jobb kan du få?
Master i grunnskulelærarutdanning 5-10 kvalifiserer i første rekkje til arbeid som lektor på mellomsteget og i ungdomsskulen.
Utdanninga kan også gi grunnlag for arbeid i andre skuleslag, ulike leiaroppgåverog yrke der pedagogikk og menneskekunnskap er viktig. Som lærar får du leiarerfaring på ulike nivå som gjer deg attraktiv i arbeidsmarknaden.
Innblikk i studiekvardagen
Emilie Grebstad Haglind gikk til topps i kåringa «Årets lærer 2025». Den tidligere Volda-studenten nådde fram i kampen mot lærere fra hele landet.
På fem år i Volda med mye praksis og allsidig opplæring blir du grunnskolelærer. Sindre (25) gleder seg til å ta rollen som den inspirerende læreren han selv så opp til.
– Det er eit spennande prosjekt der vi får testa oss både på godt og vondt, på ting vi kjem til å møte på når vi sjølv skal ut i arbeid etter utdanninga. Det er knallkjekt å få dette ansvaret, og eg trur vi har godt av å teste ut kva lærarjobben har å by på, seier lærarstudent Sondre Bjørdal.
Å klekke ut kreative idear, bygge modellar og teste ut eit entreprenørskapsprogram sto på timeplanen da grunnskulelærarstudentane på andre året starta studieåret.
Safari, kjøp av ei høne, spennende kultur, utsøkt mat, svømming med delfiner og strålende vær – lærere og elever fra et skoleverk med helt andre forutsetninger enn hjemme. Til sammen ga det fire grunnskolelærerstudenter fra Volda en praksisperiode som har brent seg fast i hodene og hjertene deres for alltid.
Vis mer
I en norsktime en høstdag ved Høgskulen i Volda dukket det opp et spørsmål fra lærer Birgitte Fondevik om noen av grunnskolelærerstudentene i klassen hennes kunne tenke seg å ha praksis på en skole i Tanzania. «Ja, hvorfor ikke? Det høres spennende ut!», tenkte fire av dem.
Dette var starten på et eventyr for Helene Håheim Vike, Celina Kühn Gjerald, Valentina Viktoria Brandal og Katrine Hammer Gaustad som du nå skal få høre mer om.
Landsbyen Himo under foten av Afrikas høyeste fjell – Kilimanjaro – i Tanzania, sørøst i Afrika var målet for studentene da de gikk om bord i flyet på Vigra. Her ventet barneskolen Bethel School med om lag 600 elever.
– Vi fikk høre litt om skolen og se noen bilder på forhånd, men visste jo ikke helt hva vi gikk til, forteller studentene og ser litt spørrende på hverandre.
Helene Håheim Vike og medstudentene prøvde å bringe farger og kreativitet inn i klasserommet.
En haug med sakser, farget papir og annet skolemateriell de tok med seg hjemmefra skulle vise seg å bli svært verdifullt. Selv om skolen er ansett for å ha god standard i Tanzania, er de på et helt annet utstyrsnivå når vi kommer til teknologi, men også langt enklere ting.
– Saksene vi hadde med gjorde at de nå har et klassesett av det. Det hadde de ikke fra før. Og å klippe, lime og lage noe med fargede ark virket til å være en ny opplevelse for barna, sier Katrine.
Nettbrett, PC-er og digitale tavler eller spesialrom for ulike fag, slik som studentene er vant med å ha under praksis i skolen hjemme i Norge, måtte de bare glemme. Nylig har skolen fått lærebøker, slik at de er greit dekket med det, etter økonomisk støtte fra blant annet Norge.
– Lærerne der nede brukte tavla veldig mye og var flinke på det. Der hadde vi noe å lære, forklarer Celina.
– Ja, og det at vi ikke kunne bruke en PC for å finne hjelp til undervisningsopplegg eller be elevene om å finne fram nettbrettet for å fylle den siste tida av en time, gjorde at vi måtte tenke kreativt, skyter Valentina inn.
Valentina Viktoria Brandal (t.v.) og Katrine Hammer Gaustad brukte tavla kreativt da de underviste elevene ved Bethel School.
Bethel School er godt ansett i skolesystemet i hjemlandet, og om lag 80 prosent av elevene har foreldre som er i stand til å betale skolepenger. Resten er barn uten foreldre eller som kommer fra familier som ikke har råd til skolepenger. De siste får støtte av skolen og deres støttespillere igjen.
Studentene fra Volda var et varmt velkomment lysglimt i skolehverdagen deres.
– Vi opplevde at læringa var mer lik som den var i Norge tidligere. Det var mye pugging og repetisjon. Elevene var flinke til å huske ting fra tavla og reprodusere det. Men det var ikke mye rom for å skape slik undervisningsopplegget deres var, forklarer Helene.
– Vi prøvde å bringe mer skaping og kreativ læring inn i klasserommene deres. Det gjorde vi blant annet gjennom gruppearbeid, som elevene ikke var vant til, men som de syntes var gøy. Også lærerne var svært interessert i hvordan vi la opp til gruppearbeid, forteller firkløveret.
De opplevde skolen i Tanzania som «lite individualisert» – lærerne ser ikke den enkelte elevs behov på den måten en gjør i Norge, ifølge studentene.
– Det var ikke alle lærerne som kunne navnene til elevene sine. Og elevene var ikke vant til å svare på åpne spørsmål som ikke hadde ett enkelt svar som de hadde lært fra tavla.
– Vi kunne stille spørsmål som: «Hva vil DU bli når du blir stor?» eller «Hva er favorittmaten DIN?». I starten rekte ingen opp hånda fordi spørsmålene ikke hadde noe fasitsvar. Men etter hvert mykna det opp og elevene svarte i vei. Lærerne fortalte også at de hadde fått en oppvåkning når de så oss undervise.
Fikk ansvar – lærte mye
Helene og Celina underviste to tredjeklasser med 30 elever i hver klasse, mens Valentina og Katrine hadde sin undervisning i to femteklasser med 40 elever i hver klasse. De delte timene mellom seg og byttet på å være lærer og lærerassistent.
– Det var ingen problem å holde kontrollen i klasserommet. Elevene var veldig lydhøre. Så de at vi trengte mer kritt, løp de for å hente det, mistet vi noe på bakken så plukket de det opp for oss. Det var tydelig at det er en annen kultur der enn vi er vant til i Norge, forklarer studentene.
Praksisen deres varte i tre uker. Hver dag hadde de mellom fire og seks timer med undervisning.
– Undervisninga foregikk på engelsk – det gikk helt fint, selv om vi måtte lære hverandres aksenter å kjenne de første dagene, smiler Valentina.
I praksisperiodene er det vanlig at studentene har lærere med seg i klasserommet som observerer undervisningen og kan gi støtte. Slik var det også til dels i Tanzania, men studentene opplevde også å være alene som lærer i klasserommet.
– Lærerne der stolte på oss og det var ikke alltid de var inne i timene. Det var deilig å få den friheten – vi fikk prøve oss på ekte som lærere. Helt alene, sier Helene.
I Volda finn du eit godt og aktivt studiemiljø, med stort mangfald, men lite nok til at du blir sett. Høgskulen har lange tradisjonar for lærarutdaning og er kjent for eit fagleg sterkt miljø og tett kontakt mellom studentar og lærarar.
Det vil vere stor variasjon i arbeidsformer, og i tillegg til undervisning i dei ulike faga arrangerer vi tverrfaglege profesjonsdagar gjennom studiet.
I praksisperiodane vil studentane bli fordelte på ulike praksisskular i nærområdet, og få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer.
All undervisning skjer på campus i Volda, og det er obligatorisk frammøte til undervisninga i studiet.
Meir om vurderingsordningar og eksamen finn du i studie- og emneplanane.
Praksis og utveksling i utlandet
Høgskulen i Volda har mange samarbeidspartnarar i utlandet og vi tilbyr utveksling til fleire internasjonale lærarutdanningsinstitusjonar i tredje studieår. Vi tilbyr også praksis i utlandet i fleire studieår.
Det blir i tillegg arrangert studieturar til utlandet i regi av fleire fag i løpet av studiet.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Aktuelle yrke og vidare studium
Master i grunnskulelærarutdanning 5-10 kvalifiserer i første rekkje til arbeid som lektor på mellomsteget og i ungdomsskulen.
Utdanninga kan også gi grunnlag for arbeid i andre skuleslag, ulike leiaroppgåverog yrke der pedagogikk og menneskekunnskap er viktig. Som lærar får du leiarerfaring på ulike nivå som gjer deg attraktiv i arbeidsmarknaden.
Ei femårig masterutdanning gir også grunnlag for opptak til doktorgradsstudium.
Det er krav om politiattest, jf. Forskrift om opptak til høgare utdanning, kap. 6.
Om studiet
Master i grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10 ved Høgskulen i Volda (HVO) byggjer på Forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 5-10. Utdanninga tek utgangspunkt i gjeldande læreplanverk for grunnskulen.
Grunnskulelærarutdanninga for trinn 5-10 er ei 5-årig integrert, forskingsbasert og profesjonsretta masterutdanning, der det er ei er tett kopling mellom fagemna og praksis. Gjennom utdanninga skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som gjer studenten i stand til å skape trygge og inkluderande læringsmiljø, leie læreprosessar tilpassa elevar på ulike trinn og med ulike føresetnader og legge eit grunnlag for vidare profesjonell utvikling av eigen praksis.
Utdanninga er delt inn i syklus 1 (1.- 3. studieår) og syklus 2 (4.- 5. studieår). Det er progresjon i læringsutbytte i utdanninga gjennom at studenten skal ha brei fagleg og fagdidaktisk kompetanse i fag i syklus 1, og inngåande kunnskap i utvalde område og fag, basert på forskings- og erfaringsbasert kunnskap i syklus 2.
I grunnskulelærarutdanninga er praksis integrert i alle fag, og det vil vere eit nært samarbeid mellom fagpersonane innan pedagogikk og elevkunnskap, dei ulike faga og praksisfeltet.
I tråd med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på tverrfaglege tema.
Fagleg profil
Studentane på GLU 5-10 kan ta masterfordjuping i: - Matematikk - Norsk - Samfunnsfag - Engelsk - Spesialpedagogikk
Høgskulen i Volda har eit sterkt spesialpedagogisk fagmiljø som pregar heile grunnskulelærarutdanninga. Studenten kan velje 30 studiepoeng i spesialpedagogikk i tredje studieår. Det er også mogleg å velje spesialpedagogikk som masterfordjuping.
Profesjonsfagleg digital kompetanse
Studentane skal gjennom studiet bli medvitne og kritiske brukarar og produsentar av digitale ressursar og læringsdesign. I tillegg til obligatoriske temadagar skal digital kompetanse vere ein integrert del i alle fag og praksissamarbeid. Studentane har i tillegg tilgang til Læringsverkstaden, høgskulen sitt ressurssenter for utvikling av digital undervising.
I tredje studieår kan studenten velje 30 studiepoeng Digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon.
Nynorsk og bokmål
For å sikre at studenten meistrar norsk skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng, er emnet Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk obligatorisk for alle studentane første studieår. Dette gjeld uavhengig av kva fag dei vel i grunnskulelærarutdanninga. I tillegg må studenten levere arbeidskrav på begge målformer i løpet av utdanninga.
Forskingsbasert utdanning
Faga i lærarutdanningane er forskingsbaserte. Studenten skal tileigne seg kompetanse og kunnskapar om vitskapsteori og vitskaplege metodar. Temaet vitskapsteori og metode blir introdusert tidleg i studiet og vert eit gjennomgangstema med systematisk progresjon i utdanninga. Målet er at studentane på eit sjølvstendig grunnlag skal kunne lese og vurdere vitskaplege tekstar og vere i stand til sjølve å skrive akademiske fagtekstar. Studentane skal utvikle forskingskompetanse som omfattar forståing for, og bruk av, ulike forskingsmetodar og analyseformer, utvikling av eit fagspråk om vitskap og metode, og forskarblikket for eiga profesjonsutvikling.
Andre fagovergripande tema i studiet
I tillegg til fagspesifikke tema som blir skildra i dei ulike emneplanane, blir følgjande tema omhandla i alle fag og i praksisopplæring i løpet av den femårige grunnskulelærarutdanninga:
Tilpassa opplæring Tilpassa opplæring er kjenneteikna av variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgåver, lærestoff, intensitet i opplæringa, organisering av opplæringa, læremiddel og arbeidsmåtar. Studentane skal lære å tilpasse opplæringa til mangfaldet i elevgruppa.
Vurdering I arbeid med vurdering skal studentane utvikle vurderingskompetanse som omfattar bruk av arbeidsmåtar, vurderingsformer, utvikling av eit fagspråk om vurdering og kompetanse for å fremme elevane si læring. Utdanninga legg til rette for at studentane får opplæring i å gi faglege relevante og læringsstøttande tilbakemeldingar i ulike fag, og vurdere læringsutbytte til elevane både med og utan karakterar
Det vert lagt vekt på at studentane skal kunne sjå samanheng mellom: - Vurderingspraksis og elevane sin motivasjon og læring. - Vurdering og kompetansemål i læreplanar
Grunnleggande ferdigheiter Å kunne utrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og rekne og å kunne bruke digitale verktøy er både ein føresetnad for utvikling av fagkunnskap og ein del av fagkompetansen i alle fag. Studentane får ein teoretisk overbygning om grunnleggande ferdigheiter, som føresetnad for arbeidet med desse i dei ulike faga.
Andre tema som blir gjennomgått i studiet mellom anna gjennom tverrfagleg undervisning, seminar og temadagar - Medborgarskap og det fleirkulturelle samfunnet - Psykososialt læringsmiljø - Samiske tilhøve og rettane til samiske elevar - Bærekraftig utvikling - Estetiske læringsprosessar
Innhald, samanheng og progresjon i studiet
Innhald, arbeidsmåtar og vurderingsformer er varierte slik at emna i ulike fag samla legg til rette for at studentane skal oppnå det totale læringsutbyttet etter fullført utdanning. I utforming av arbeidsmåtar og vurderingsformer er det lagt vekt på variasjon og progresjon. Arbeidskrava er knytt til sentralt innhald i emna, og skal vere både ei fordjuping og prøving i fagstoff. Dei skal også gi trening i og prøve studentane sin kompetanse i forskingsmetodiske ferdigheiter, og grunnleggande ferdigheiter som akademisk skriving og lesing, munnleg og digital kompetanse.
Det blir arrangert obligatoriske temadagar med fagovergripande tema som sikrar samanheng og progresjon mellom faga i grunnskulelærarutdanninga.
Eit mål for praksis i grunnskulelærarutdanninga er at studentane skal utvikle læraridentitet og profesjonskunnskap. Praksisopplæringa skal vere ein arena for systematisk læring og utprøving. Praksis skal vere rettleidd, variert og bli vurdert, i samarbeid mellom studentar, faglærarar ved høgskulen, praksislærarar og rektor ved praksisskulane. Undervisningsaktivitetar på høgskulen vil førebu til god profesjonsforståing, og erfaringar frå praksis vil vere utgangspunkt for teoretiske refleksjonar.
Praksisstudiet skal sikre ei gradvis innføring i ulike sider ved læraryrket i tett samanheng med undervisning i dei ulike faga. Det er progresjon i praksisstudiet frå observasjon og analyse ved starten av studiet til det å kunne innta forskarblikk og vidareutvikle forskings- og erfaringsbaserte undervisningspraksisar i den siste delen av studiet.
Etter tredje studieår kan studentar som går femårig grunnskulelærarutdanning søke om overflytting frå ein institusjon til ein annan. Ut i frå nasjonale retningslinjer skal det faglege innhaldet og oppbygginga av alle grunnskulelærarutdanningane i prinsippet vere like etter tredje studieår
Første studieår
Hovudtema I første studieår er det fokus på lærarrolla og lærings- og utviklingsprosessar. Dette er knytt tett opp mot praksisopplæringa og dei ulike faga i utdanninga.
Fag Alle har faget Pedagogikk og elevkunnskap (vidare omtalt som PEL), og i tillegg skal ein velje mellom desse faga: - Norsk eller Matematikk - Engelsk eller Samfunnsfag
Praksis Praksis første studieår er på 25 dagar og er normalt lagt til mellomsteget. Dei fem første dagane er observasjonspraksis og studentane får deretter erfaring med lærarrolla og lærararbeidet. Sjå meir i emneplan for praksis første studieår
Fagovergripande tema
Profesjonsfagleg digital kompetanse Studentane deltek på praksisførebuande kurs i pedagogisk bruk av sentrale digitale verktøy og ressursar som blir brukt i skulen.
Forsking- og utviklingskompetanse Studentane får kunnskap og ferdigheiter i systematisk observasjon som metode i faget Pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringa.
Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Studentane skal kunne bruke både nynorsk og bokmål som skriftleg undervisningsspråk, og får kunnskap om og utvikle ferdigheiter i aktuelle tekstar som blir brukt i lærarkvardagen. Sjå meir i emneplan for Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk
Estetiske læringsprosessar Studentane får praktisk undervisning i drama og estetiske læringsprosessar og får innføring i stemmebruk, kroppsspråk og leiing av dramapedagogiske undervisningsopplegg.
Andre studieår
Hovudtema I andre studieår er det fokus på elevrolla, elevmangfald og tilpassa opplæring i ulike fag.
Fag Studentane held fram med faga dei har første studieåret.
Praksis Praksis andre studieår er på 30 dagar og er normalt lagt til ungdomssteget. Studentane skal tileigne seg kunnskapar og ferdigheiter som gjer dei i stand til å tilpasse opplæringa til enkeltelevar og til elevmangfaldet. I tillegg skal studentane få kunnskap om metodar knytt til forskings- og utviklingsarbeid i skulen og om samanheng og overgang mellom grunnskule og vidaregåande opplæring. Sjå meir i emneplan for praksis andre studieår.
Fagovergripande tema
Profesjonsfagleg digital kompetanse Studentane får kunnskap om korleis bruk av kunstig intelligens kan påverke individet og samfunnet og korleis bruke KI i læringsarbeidet på føremålstenlege måtar.
Forsking- og utviklingskompetanse Studentane får kunnskap og ferdigheit i intervju som forskingsmetode, utvikle evne til kritisk lesing og kompetanse i akademisk skriving.
Studentane deltek på det tverrfaglege SOM-seminaret i lag med studentar frå dei andre lærarutdanningane og sosialfag. Seminaret gir studentane kunnskap om korleis ein kan førebyggje, oppdage og hjelpe barn og unge som opplever omsorgssvikt.
Tredje studieår
Hovudtema
I tredje studieår er det fokus på elevmangfald, skulen som organisasjon og det heilskaplege opplæringsløpet.
Fag
I haustsemesteret held ein fram med skulefaga ein valte første studieår. I vårsemesteret vel studenten eitt fagemne på 30 studiepoeng: • Kroppsøving • KRLE • Naturfag • Spesialpedagogikk • Digital kompetanse og didaktisk medieproduksjon
Kvart av desse emna treng eit minimum av studentar for å verte starta opp.
I tillegg kan studentane velje internasjonalt semester (Sjå internasjonalisering lenger ned på sida)
Vidare masterfordjuping i spesialpedagogikk - føreset at studentane vel spesialpedagogikk som fagemne dette semesteret.
Praksis Praksis tredje studieår er på 30 dagar og er i hovudsak lagt til ungdomsskulesteget. Sentrale tema er elevmangfald, kontaktlærarrolla og skulen som organisasjon. Sjå meir i emneplan for praksis tredje studieår.
Fagovergripande tema
Profesjonsfagleg digital kompetanse Studentane får mellom anna øving i kritisk vurdering av læringsressursar.
Forsking- og utviklingskompetanse Studentane skrive ei FoU-oppgåve i undervisningsfaget norsk eller matematikk i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap. FoU-oppgåva er eit eige emne på 5 studiepoeng, og det følgjer eigen emneplan til dette emnet. FoU-oppgåva legg ingen føringar på val av masterfag seinare i studieløpet, studentane står fritt til å velje masterfordjuping i dei masterfaga som er tilgjengeleg i studieplanen.
Fjerde studieår
Hovudtema
I fjerde studieår er den profesjonelle læraren, elevmangfald og skulen som organisasjon sentrale tema. Studentane skal også få erfaring med lærarrolla som deltakar i eit profesjonelt fellesskap, der ein også ser på skule-heim-samarbeid, samarbeid mellom skulen og andre institusjonar og korleis skulen møter elevar med ulike behov.
Fag Saman med PEL-faget vil studentane ha vidare fordjuping i masterfaget dei har valt. Dei som har spesialpedagogikk som masterfordjuping må i tillegg velje matematikk, norsk, engelsk eller samfunnsfag.
Praksis Praksis fjerde studieår er på 30 dagar på mellom- og ungdomskulesteget. Siste del av praksis har studentane langpraksis med skule-/klasseovertaking inntil fem praksisdagar. Studentane skal utvikle ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar som fremmer inkluderande klasse og læringsmiljø, tilpassa opplæring i den fleirkulturelle skulen, skulen som organisasjon og forskings- og utviklingsarbeid. Både planlegging og gjennomføring av undervisning skal grunngjevast i forskingsbaserte tilnærmingar, og studentane skal innta forskarblikket og utvikle sin forskings- og erfaringsbaserte undervisningspraksis. Sjå meir i emneplan for praksis fjerde studieår
Fagovergripande tema
Forsking- og utviklingskompetanse I fjerde studieår møter studentane internasjonal forskingslitteratur og vitskapsteori og metode på ulike måtar: Pensumlitteraturen er valt ut for å gi studentane døme på eit spekter av ulik metodebruk i faget. Innhaldet i fagemna omhandlar faget som vitskapsfag, og ulike sider ved faget sin eigenart og kunnskapsutvikling vert handsama.
Femte studieår
Hovudtema Femte studieåret får studentane ei avansert innføring i vitskapsteori og metode som grunnlag for å gjennomføre eit forskingsarbeid på masternivå. Studentane skal planlegge og gjennomføre eit individuelt og sjølvstendig vitskapleg arbeid og dokumentere dette i ei masteroppgåve med krav om vitskapleg framstilling.
Fag Haustsemesteret gjennomfører studentane emnet Vitskapsteori og forskingsmetode saman med det siste emnet i Pedagogikk og elevkunnskap. Som del av emnet Vitskapsteori og forskingsmetode skriv studentane ferdig forskingsplan, og vårsemesteret skal studentane skrive ei masteroppgåve på 30 studiepoeng.
Praksis Det er ikkje lagt opp til praksisopplæring i det siste studieåret, men det kan bli aktuelt med ulike former for feltarbeid i skulen.
Fagovergripande tema
Profesjonsfagleg digital kompetanse Studentane får mellom anna opplæring i tema knytt til innovasjon og digital profesjonalitet.
Forskings og utviklingskompetanse Studentane får ein vitskapsteoretisk og metodisk kompetanse som set dei i stand til å gjennomføre masteroppgåva, og samstundes får dei metodisk breiddekunnskap for å sette seg inn i forsking på høgt nivå. Arbeidet med oppgåva stiller høge krav til metode og forskingsetikk, og studentane vidareutviklar den metodiske spisskompetansen dei treng gjennom dette arbeidet.
I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført utdanning:
Kunnskapar
Kandidaten:
har avansert kunnskap i ett av faga norsk, matematikk. samfunnsdag, engelsk eller spesialpedagogikk.
har spesialisert innsikt i eit avgrensa fagområde (masteroppgåven)
har brei profesjonsretta kunnskap om digital kompetanse og om øvrige fag som inngår i utdanninga
har inngåande kunnskap om relevant forsking og teori, samt vitskaplege tenkemåtar, forskingsmetodar og etikk
har inngåande kunnskap om gjeldande lov- og planverk for grunnopplæringa, og om overgangen frå barnesteg til ungdomssteg og frå ungdomssteg til videregåande opplæring
har inngåande kunnskap om vidareutvikling av grunnleggande ferdigheiter, vurderings- og prøvesystem, klasseleiing og vurdering av elevane si læring og kva som fremmar læring i faga
har inngåande kunnskap om læringsteori og barn og unges si utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklege og kulturelle kontekstar
har kunnskap om barn og unge i vanskelege livvsituasjonar, herunder kunnskap om mobbing, vald og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldande lovverk og barna sine rettigheiter i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv
har brei kunnskap om lærarprofesjonen, faga si eigenart og historie, og forståing av skulen si utvikling som organisasjon, sitt mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet
Ferdigheiter
Kandidaten
kan undervise basert på forsking og erfaringskunnskap, aleine og saman med andre
kan analysere, tilpasse og bruke gjeldande lærarplaner
kan iverksette tidleg innsats og sikre progresjon i arbeid med elevane si utvikling av grunnleggande ferdigheiter og fag
kan skape inkluderande og helsefremjande læringsmiljø som bidreg til gode faglege, sosiale og estetiske læringsprosessar
kan analysere, vurdere og dokumentere elevane si læring, gje læringsfremmande tilbakemeldingar, tilpasse opplæringa til elevane sine føresetnader og behov, bruke varierte undervisingsmetodar og bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og utvikling
kan vurdere og bruke relevante læremiddel, digitale verktøy og resssursar i opplæringa, og gi elevane opplæring i digital kompetanse
kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forsking og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvinga
kan alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metodar frå forskings - og utviklingsarbeid, for kontinuerleg utvikling av eigen og skulen sin kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing
kan identifisere teikn på mobbing, vald og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglege vurderingar skal kandidaten raskt kunne sette i verk tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstansar
Generell kompetanse
Kandidaten
kan styrke internasjonale og fleirkulturelle perspektiv ved skulen sitt arbeid, bidra til forståing av samanes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltaking og bærekraftig utvikling
kan initiere og ta i vare eit godt skule-heim samarbeid, og samarbeide med andre aktørar relevante for skulen si verksemd
meistrar norsk munnleg og skriftleg, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på ein kvalifisert måte i profesjonssamanheng
kan på eit avansert nivå formidle og kommunisere om faglege problemstillingar knytta til profesjonsutøvinga, og har profesjonsfagleg digital kompetanse
kan analysere og vurdere relevante faglege og etiske problemstillingar og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skule
kan bidra i innovasjonsprosessar knytta til skulen si verksemd og legge til rette for at lokalt, arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringa
Organisering og arbeidsmåtar
Undervisning er normalt lagt til høgskuleområdet og praksis skal gjennomførast på praksisskular som HVO har avtale med. Studentane skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Det vil vere stor variasjon i arbeidsformene. Arbeidsformene er gjort meir detaljert greie for i emneplanane i dei ulike faga. Høgskulen legg vekt på å legge opp til studentaktive læringsformer. I tillegg til å delta aktiv i dei ulike læringsaktivitetane, er det forventa at studenten tek ansvar for å før- og etterarbeid av studieaktivitetane. Arbeidsmengda skal vere om lag 1.600 arbeidstimar per 60 studiepoeng per år, fordelt over 40 veker. Det er forventa at studenten legg inn vesentleg tid til sjølvstudium i løpet av studieåret.
Det er obligatorisk frammøte til undervisning og all praksis i studiet. For å framstille seg til eksamen i eit emne må frammøtekrav og alle arbeidskrav knytt til emnet vere oppfylt. På emne som byggjer på kvarandre, må emnet før vere fullført før studenten kan ta eksamen i emnet. Sjå Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda, Kap. 7, § 7-7.
I første studieår vel studenten kombinasjon av skulefag for dei fyrste åra i utdanninga. Moglege kombinasjonar er: Matematikk og samfunnsfag, matematikk og engelsk, norsk og samfunnsfag, norsk og engelsk
Val av masterspesialisering. Studentar som vel MGL5-10SP3 i vårsemesteret skal ha to emne i norsk (MGL5-10NO3A og MGL5-10NO3C) eller matematikk (MGL5-10MA3A og MGL5-10MA3C) eller engelsk (MGL5-10EN3A og MGL5-10EN3C) eller samfunnsfag (MGL5-10SA3A og MGL5-10SA3C) i haust- og vårsemesteret.
Lærarprofesjonen er inne i ei digitaliseringsfase, og for auka kvalitet og kontinuitet i studiet krev vi at studentane stiller med eigen bærbar PC som er kapabel til arbeid med digitale ressursar i skulen. Studentane vil også få tilbod om særleg relevant utstyr og ressursar til bruk i skulen gjennom biblioteket og Læringsverkstaden, høgskulen sitt ressurssenter for digital undervising.
Krav om skikkavurdering og autorisasjon
Vurdering av om ein student er skikka for læraryrket, føregår gjennom heile studiet. Det formelle grunnlaget for skikkavurdering er nedfelt i Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning, vedteken av Kunnskapsdepartementet. Les meir om skikkavurdering ved Høgskulen i Volda her.
Praksis
Praksis er lagt til dei fire første studieåra, og studenten skal ha gjennomført og fått godkjent 110 dagar rettleidd og vurdert praksis. I tillegg kjem fem dagar tilrettelagd observasjon i grunnskulen tidleg i studiet.
Studenten må ha karakteren "Stått" i praksis kvart år for å gå vidare i studiet. Sjå meir om dette i emneplanane for praksis.
Internasjonalisering
Det vil bli lagt til rette for at studentane på grunnskulelærarutdanningane skal få internasjonale impulsar. I sjette semester kan studenten ha opphald ved ein utdanningsinstitusjon i utlandet. Studentar som er i utlandet på utveksling kan få gjennomføre heile eller delar av praksisopplæringa i utlandet, i samarbeid med utvekslingsinstitusjonen. Det vil også i vårsemesteret i fjerde studieår vere mulig å delta på utveksling ved utdanningsinstitusjonar som har relevante studietilbud på mastergradsnivå. HVO har inngått utvekslingsavtalar som er tilrettelagde for grunnskulestudentar ved utanlandske utdanningsinstitusjonar. Nokre av avtalane gir høve til å gjennomføre praksis som ein del av opphaldet.
