Master i kulturmøte gir nyttig og etterspurd kompetanse i dagens globaliserte samfunn, der kulturmøta er meir omfattande og intense enn tidlegare. Med utgangspunkt i faga historie og religion gir studiet kunnskap om møte mellom kulturar nasjonalt og internasjonalt.
Masterstudiet har relevans for ulike yrkesvegar, mellom anna internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti, i forskings- og utgreiingsarbeid (FoU), i skuleverket og i medie- og informasjonsverksemder.
Vil du bruke masterutdanninga i skulen, kan du bygge på med eittårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
Bli med på webinar!
Få ein uforpliktande introduksjon til studiet og still spørsmål til direkte til lærarane! Meld deg på ved å klikke på lenkene under:
Programmet er bygd opp av fire kulturhistoriske emne, kvart på 15 studiepoeng, og ei mastergradsoppgåve på 60 studiepoeng. Det vil kvart år bli gitt tilbod til studentane om å skrive masteroppgåve innanfor prosjekt som programansvarleg tilbyr.
Obligatoriske emne:
Nasjon, kultur og religion
Vitenskapsteori og metode inkl. prosjektomtale/oppgåvedisposisjon
Masteroppgåve i Kulturmøte
Valbare emne:
Brennpunkt Midtausten
Skule, religionsmangfald og sekularisering.
Migrasjon, kjønn og religion
Mikrohistorie
Religionskrig i historisk perspektiv
Mangfald, integrasjon og eksklusjon
Det vert vektlagt å gi studentane kompetanse til å leie arbeid med kulturell integrering, og kunne planleggje og gjennomføre FOU-prosjekt – åleine og i samarbeid med andre.
Undervisningsmåtar og vurderingsordningar
I studiet vert det nytta varierte undervisnings- og arbeidsformer – seminar og førelesning, i tillegg til prosessorientert skriving.
Når det gjeld den teoretiske delen, vil eitt obligatoriske emne (Nasjon, kultur og religion) gå i haustsemesteret og det andre (Vitskapsteori og metode) gå i vårsemesteret. I dei to obligatoriske emna er undervisninga obligatorisk. Kvart semester tilbyr vi to valfrie emne. Oppgåvedelen av studiet gjennomfører studenten i samråd med rettleiaren. Det er viktig med gode leseferdigheiter i engelsk, da ein del av pensumlitteraturen ikkje er omsett til norsk.
Les meir om vurderingsordningar og eksamen i studie- og emneplanane.
Veke 37 Digitalt, 3 dagar (heile dagane) 8. - 10. september 2026
Veke 41 Digitalt, 3 dagar (heile dagane) 6. - 8. oktober 2026
Digital semesterstart på zoom 19. august 2026 kl 14:00 Samlingane blir strøyma i sanntid (zoom).
Tid og stad kjem.
Praksis og utveksling i utlandet
Det vil bli lagt til rette for utanlandsopphald på eitt til to semester ved samarbeidsinstitusjonar i utlandet, til dømes ved University of Limerick i Irland eller ulike spanske og skotske universitet.
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarande i historie eller religion med minimum 80 studiepoeng, derav 20 studiepoeng fordjuping i det same faget.
Allmennlærarutdanning/grunnskulelærarutdanning med fagval i historie/RLE/samfunnsfag, og minimum 20 studiepoeng fordjuping i det same faget.
Tilsvarande kompetanse innanfor humaniora eller samfunnsvitskap etter særskild vurdering.
Det er krav om karaktersnitt C eller betre.
Aktuelle yrke og vidare studium
Master i kulturmøte gir nyttig og etterspurd kompetanse i dagens globaliserte samfunn, der kulturmøta er meir omfattande og intense enn tidlegare. Studiet har relevans for ulike yrkesvegar :
Internasjonalt arbeid
Arbeid i organisasjonar og politiske parti
I forskings- og utgreiingsarbeid (FoU)
I skuleverket
I medie- og informasjonsverksemd
I offentleg og privat forvaltning
I ABM-sektoren
Kultursektoren elles
Mastergraden kvalifiserer til opptak ved doktorgradsstudium og ein vidare karriere som forskar.
Studieplan - Heiltid
Kulturmøte - master
Studieprogram:
Kulturmøte - master
Studienivå:
Master
Studiepoeng:
120
Studielengd:
4 semester
Kull:
2026
Studieplassar:
10
Studietype:
Mastergradsstudium
Organisering
Heiltid
Opptakskrav
Bachelorgrad eller tilsvarande i historie eller religion med minimum 80 studiepoeng, derav 20 studiepoeng fordjuping i det same faget.
Allmennlærarutdanning/grunnskulelærarutdanning med fagval i historie/RLE/samfunnsfag, og minimum 20 studiepoeng fordjuping i det same faget.
Tilsvarande kompetanse innanfor humaniora eller samfunnsvitskap etter særskild vurdering.
Det er krav om karaktersnitt C eller betre.
Om studiet
Studiet skal medverke til å utvikle kandidatane si forståing av kulturmøte som eit tverrfagleg forskingfelt, auke den realhistoriske kompetansen og evna til å analysera kva funksjon og verdi kulturmøte har hatt og har. Kulturmøte vil gje studentane kompetanse i eit breidt spektrum av arbeidslivet – internasjonalt arbeid, arbeid i organisasjonar og politiske parti, forskings – og utgreiingsarbeid, i skuleverket, i kyrkjer, i arbeid innan media og informasjon, offentleg og privat forvaltning, i ABM-sektoren (arkiv, bibliotek, museum) og i kultursektoren elles.
Læringsutbytte
I tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har studenten følgjande læringsutbytte etter fullført studieprogram:
Kunnskapar
Studenten skal ha
inngåande kunnskap om det teoretiske grunnlaget for forsking om møte mellom kulturar historisk og i vår eiga tid
avansert kunnskap om fagområdet som tverrfagleg forskingsfelt, særleg forankra i religions- og historievitskap
spesialisert kjennskap til og innsikt i eit utval av møte mellom kulturar på ulike arenaer i fortid og samtid
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
finne fram i og vurdere kritisk kulturhistorisk forskingslitteratur og relevant kjeldemateriale
analysere eksisterande kulturvitskaplege teoriar, metodar og fortolkingar og nytte dei i sjølvstendig arbeid med praktisk og teoretisk problemløysing
planleggje, avgrense og utforme eit sjølvstendig forskingsarbeid under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
Generell kompetanse
Studenten skal kunne
vurdere og forstå kulturell sameksistens og konflikt realhistorisk og interdisiplinært
nytte kunnskapane på nye område for å gjennomføra avanserte arbeidsoppgåver og prosjekt innan forsking, utgreiing, undervisning og formidling om feltet
ha faglege føresetnader for å leie arbeid med kulturell integrering
planleggje og gjennomføre nye FoU-prosjekt – åleine og i samarbeid med andre
Organisering og arbeidsmåtar
Studiet er sett saman av tre kulturhistoriske emne, eit vitskapsteoretisk emne, alle fire à 15 studiepoeng, og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng. Masteroppgåva, det vitskapsteoretiske og det kulturhistoriske emnet er obligatoriske; to fagemne er valfrie.
Studiet har obligatorisk frammøte for samlingane på begge dei obligatoriske emna i første studieår.
Ein bør merke seg at studiet stiller krav om at du kan tilrettelegge di eiga arbeidstid. Etter måten få undervisningstimar gjev deg stor fleksibilitet, men stiller samstundes krav om at du kan planlegge di eiga tid. Det er også viktig med gode leseferdigheiter i engelsk, da ein del av pensumlitteraturen ikkje er omsett til norsk.
