Når høflighet blir misforstått: Et foredrag om kulturforskjeller og tillit
Du kan mene å være høflig og likevel fornærme noen. Under Forskningsdagene 2026 viste Reidun Aambø hvordan kulturelle forventninger former det vi oppfatter som respekt, høflighet og tillit.
Reidun Aambø brukte egne erfaringer for å vise hvordan små kulturforskjeller kan føre til store misforståelser. Arrangementet under Forskningsdagene 2026 i Volda samlet godt med publikum i alle aldre. Foto: HVO / Lea Holmås Olseth.
Det som oppfattes som naturlig og vennlig i én kultur, kan få en helt annen betydning i en annen. Under foredraget «Uhøflig eller misforstått?» viste Reidun Aambø, tidligere førstelektor ved Høgskulen i Volda (HVO), hvordan små forskjeller i språk, kroppsspråk og væremåte kan føre til misforståelser og svekket tillit.
Aambø har gjennom 26 år undervist internasjonale studenter fra 116 land. Erfaringene fra møtene med ulike kulturer har derfor gitt henne grunnlag for en rekke eksempler under foredraget.
- Les også: Kongens fortenestemedalje til Reidun Aambø (september 2025)
Ett av dem handlet om møtet mellom norske og internasjonale studenter. Etter å ha møttes på en fest kunne norske studenter være fornøyde med å hilse kort neste gang de traff hverandre. Internasjonale studenter hadde derimot en forventning om at man skal stoppe opp og ta seg tid til en samtale. Det norske «hei» kan dermed bli tolket som avvisende, selv om det ikke er ment slik.
Videre pekte Aambø på at høflighet ikke nødvendigvis handler om rett og galt, men om forventningene vi lærer gjennom kulturen vi vokste opp i. Når andre ikke følger de samme uskrevne reglene som oss, kan vi raskt tolke oppførselen deres som uhøflig.
- Forskningsdagene 2026 ved HVO varer til 27. september: Se festivalprogrammet her.
Ulike tegn på respekt
Forskjellene blir også tydelige i møte med autoriteter. Fra sin egen tid som lærer fortalte Aambø at internasjonale studenter hadde spurt om hvordan de skulle tiltale læreren. I Norge er det vanlig at studenter bruker fornavn, noe som kan uttrykke likeverd og en uformell relasjon. I andre kulturer kan den samme væremåten imidlertid oppfattes som mangel på respekt.
Også kroppsspråk kan tolkes ulikt fra kultur til kultur. Mens det i Norge ofte forventes at man ser på personen man snakker med, kan direkte øyekontakt med eldre eller personer med høyere status oppfattes som respektløst i andre kulturer. På samme måte kan det å innrømme feil og «legge seg flat» virke tillitsvekkende i Norge, mens det i andre kulturer kan det føre til tap av ansikt og redusert respekt.
Tolke andre i beste mening
Felles for eksemplene er at mennesker tar med seg sine egne forventninger inn i møtet med andre. Det som virker selvsagt for oss, er ikke nødvendigvis selvsagt for personen på den andre siden. Aambø oppfordret derfor publikum til å være mer bevisst på sine egne «kulturelle briller» og å tolke andre i beste mening.
– Alle kulturer har den høfligheten de trenger. Alle er stolte av folket og kulturen i hjemlandet sitt, sa Aambø.
Hun understreket også betydningen av å forklare og spørre når vi møter væremåter vi ikke forstår. Foredraget var fylt med historier fra møter mellom kulturer, flere av dem situasjoner som kunne være ubehagelige der og da, men som i ettertid ga rom for både latter og læring.
Aambø trakk frem flere norske verdier som andre nasjonaliteter synes var positive, blant annet at politiet kan smile, at det er ulovlig å slå barn, og at vi ikke bærer våpen på nasjonaldagen.
Men også norsk høflighet har sine særegenheter:
– Nordmenn inviterer ingen inn i hjemmet sitt før de har støvsugd.
