Nynorsk i møte med digitale læringsressurser

Førsteamanuensene Gudrun Kløve Juuhl og Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda (HVO) presenterte forskning de har gjennomført sammen med Liv Kristin Bjørlykke Øvereng ved Nynorsksenteret. Sammen har de undersøkt hvordan digitaliseringen virker inn på skriveopplæringen til elever som har nynorsk som hovedmål.

Arrangementet under Forskningsdagene 2026 ved HVO var et samarbeid mellom HVO, Nynorsksenteret, Volda mållag og Volda folkebibliotek.

Studien «Utfordringar for nynorskelevane i ei digitalisert skriveopplæring» bygger på observasjoner fra 20 nynorskklasser på Vestlandet. Et sentralt funn er at elevene møter bokmål gjennom digitale læringsressurser som brukes i undervisningen. Bokmål dukker blant annet opp i modelltekster, læringsapper, nettlesere og andre digitale verktøy som elevene bruker i skolearbeidet. Materialet kan derimot ikke si hvor omfattende denne eksponeringen er generelt.

Lærer av det de ser

Et viktig utgangspunkt for forskningen er at barns skriveutvikling begynner lenge før den formelle skriveopplæringen i første klasse.

Barn lærer ikke bare gjennom å koble lyder og bokstaver. De lærer også gjennom å se skrift, oppfatte mønstre og bruke tekstene rundt seg som modeller når de skal skrive. Det betyr at språket elevene møter i bøker, på skjermer og i andre digitale læringsressurser, kan få betydning for hvordan de selv skriver.

• Les mer om forskning ved HVO her.

Bokmål som modell

I ett av skriveforløpene skulle en andreklasse lage sin egen digitale bok. Klassen hadde tidligere lest en bok om hunden Pepsi på bokmål, som også kunne høres opplest på bokmål.

Da elevene senere skulle skrive egne tekster med utgangspunkt i de samme bildene, dukket flere formuleringer fra boka opp igjen. Flere av elevene brukte bokmålsformer, og forskergruppen peker på at modellteksten på bokmål fikk en dominerende rolle i skrivearbeidet.

Også de digitale støttefunksjonene skapte utfordringer. På tidspunktet dataene ble samlet inn, hadde ikke nettbrettene tilsvarende støtte for nynorsk i blant annet stavekontroll og ordprediksjon. Dersom funksjonene var slått på, kunne nynorske ord bli markert som feil og bokmålsformer ble foreslått. Læreren ba derfor elevene slå av disse funksjonene.

Digitaliseringen er kommet for å bli

Etter forskningspresentasjonen fortsatte diskusjonen i en samtale mellom Gudrun Kløve Juuhl, lærer Kristin Sunde og seniorrådgiver Vigdis Arnesen fra Språkrådet. Samtalen ble ledet av høyskolelektor Heidi Fagna ved Nynorsksenteret.

Sunde beskrev det som tidkrevende og utfordrende å finne gode nynorskressurser, men understreket samtidig at digitaliseringen er kommet for å bli. Spørsmålet blir derfor ikke nødvendigvis om skjermen skal bort, men hvordan digitale og andre læringsformer kan brukes i balanse.

Arnesen fra Språkrådet pekte på betydningen av at elevene også møter nynorsk når digitale verktøy brukes. Dersom nynorskelevene skal bli trygge språkbrukere, må nynorsk være synlig i de digitale omgivelsene deres.

Det ble også pekt på at når tradisjonelle læremidler erstattes av digitale ressurser som i mindre grad er språklig regulerte, kan nynorskelever ende opp med å lese og høre mindre nynorsk. Utfordringene ble derfor knyttet til manglende språklig regulering og tilgjengelighet, heller enn til digitale verktøy alene.

Må være enkelt å velge nynorsk

Tilgjengelighet ble et gjennomgående tema. Dersom en lærer raskt finner flere gode ressurser på bokmål, men må lete lenge etter tilsvarende tilbud på nynorsk, blir terskelen høyere for å velge nynorsk i en travel skolehverdag.

Juuhl understreket at det ikke er nok at nynorske læringsressurser eksisterer. Etter loven har nynorskelever rett til opplæring i og på hovedmålet sitt, og læremidler på nynorsk.

Fra høsten 2024 ble det dessuten lovfestet at skolene skal bruke skriveprogram som støtter både bokmål og nynorsk. Forskerne pekte derfor på behovet for flere tilgjengelige ressurser på nynorsk og digitale verktøy som fungerer like godt for begge målformer.

Samtalen dreide seg også om hvem som har ansvar for å sikre et likeverdig tilbud. Skoler, myndigheter og produsenter av læremiddel ble trukket fram som viktige aktører.

Trygge lærere er også viktig

Et spørsmål fra salen rettet oppmerksomheten mot lærerutdanningen og hvor trygge framtidige lærere selv er i nynorsk.

Manglende språktrygghet hos lærere kan gjøre det vanskeligere å gi elevene den støtten de trenger. Dermed handler problemstillingen ikke bare om hvilke programmer og læringsressurser som finnes, men også om kompetansen til dem som kan bruke dem.

Mot slutten av samtalen kom deltakerne flere ganger tilbake til et enkelt poeng: skal nynorskelever bli trygge nynorskbrukere, må språket være til stede rundt dem.

– De som kan nynorsk, må bruke nynorsk, sa Arnesen.